Boforhold
og fôring
Boforhold
Den
beste boformen for en malamute er i en hundegård med
eget hundehus, ute hele året. Man kan gjerne ha
den inne på korte eller lengre besøk, men den
har det best ute. Dette er regelen, det finnes alltid
unntak. Planlegging
og bygging av hundegård og hundehus bør være
unnagjort før man kjøper seg valp slik at
valpen kan bo ute fra første natt. Et godt underlag i hundegården
er grov grus av knust fjell (ikke singel). Tre viktige
effekter av riktig underlag i hundegården er god
drenering, trening for tredeputer (poter) og lettvint
renhold. Godt underlag i
hundehuset er halm eller spon (ikke flis eller
tepper). Filleryer eller tepper med lange fibre er
bannlyst som liggeunderlag for valper fordi valpene kan rive
dem i stykker og spise dem. Det samme gjelder
valpeleker som kan svelle hvis de blir tygget i stykker og
spist. Hvis man bruker halm eller spon bør
dette skiftes ofte, og alltid når det er blitt vått
(etter regnvær etc.) Det bør være netting under
helehundegården og gjerne over den delen hvor huset står.
Man bør også sørge for at hundegården
er plassert slik at det finnes skygge eller bygge
skyggevegger. Jeg har snekret 10 cm. høye
plattformer av plank der huset står slik at hundene
kan ligge på den, ved siden av huset. Plassering
av hundegården er viktig. Den bør ikke
plasseres slik at hunden må delta i alt som foregår,
men heller ikke slik at den ikke får noen visuell
kontakt med resten av familien. Dette er jo i mange
tilfeller et spørsmål om plass.
Det
bør være en generell regel at ingen får gå
bort til eller inn til hunden uten at eieren er med.
Jeg tenker både på egne og andres barn og på
fremmede. De fleste aktiviteter som oppstår gjennom
nettingen til en hundegård er uønsket.
Hjem
til hundegården med ny valp...
Kennel
Igaluks tegninger og byggebeskrivelse av hundegård og
hundehus...
Föring Noen
av malamutens opprinnelige egenskaper er evnene til å
nyttiggjøre seg maten og evnen til å spare på
energien. Dette medfører at den generelt
trenger mindre mat enn mange andre raser av samme størrelse
og vekt, selv om den er like aktiv. Dette
igjen stiller høye krav til at det fôret den får
må være av høy kvalitet. Når
jeg snakker om høy kvalitet på tørrfôr
mener jeg fôr med høyt fett og proteininnhold som
gir et høyt opptak hos hunden. Det finnes
etterhvert mange fôrprodusenter som har såkalte 20/30
fôr i sortimentet sitt (20% fett /30% prot.). Sammen
med den omsettelige energien er dette bare målbare
verdier. I handel kalles disse fôrtypene gjerne
Aktiv, Energy eller Performance. Det er fortsatt stor
forskjell på hvor høyt opptak de forskjellige
produsentene greier å få til. Det finnes
mange titalls måter å putte ingredienser av
forskjellig kvalitet inn i fôret for å få frem
de målbare verdiene. Bare noen produsenter
greier å sette sammen et 20/30 fôr som fungerer
tilfredstillende og bare en håndfull greier å
komponere et fôr som fungerer utmerket. Det er
egentlig et spørsmål om pris ! Uansett
hvilken aktivitet man skal bedrive med malamuter er fôrkvaliteten
en viktig del av veien til et godt resultat. Föret er
en stor del av grunnlaget for fysisk og psykisk god helse,
for hunder som for mennesker. Det finnes god
dokumentasjon for at dårlig eller underernæring
i valpetiden aldri kan tas igjen i voksen alder, og det
finnes mye dokumentasjon for at fysiske og mentale
prestasjoner, både hos mennesker og dyr, er avhengige
av god og riktig ernæring. Hvem har ikke hørt
om barn og voksne som blir hyperaktive av sjokolade og
sukker. Hvem har ikke hørt at man lett blir
urolig av alt for mye kaffe. Slik er det også med hundefôr
og hundene. Ved å bruke tørrfôr av for dårlig
kvalitet kan man risikere dårlig almenn helse, lavere
aktivitetslyst, uønsket atferd som stress og nervøsitet
og man kan i verste fall risikere å få sykdommer som
skyldes feil eller underernæring.
For
å få bedre forståelse for hva malamuten
krever i matveien kan man godt ta et tilbakeblikk på
de opprinnelige forholdene hos Mahlemiut eskimoene.
Kennel
Igaluk om fôring av malamuter...
Kennel
Igaluk skriver litt om tørrfôr...
|