KENNEL IGALUK

Om kennelen:

Kennel Igaluk ble godkjent av FCI og NKK i 1997.

Navnet "Igaluk" er hentet fra Alaska eskimoenes mytologi.  Igaluk er navnet på et vesen eskimoene også kalte "Måneånden".  Måneånden reiser rundt med en flyvende slede trukket av 3 Alaskan Malamuter.  Det er en hvit, en rød/hvit og en sort/hvit.  Måneånden er ifølge sagnet kjent som en av de gode åndene som alltid hjelper folk i nød eller i sorg.

Kennel Igaluk er for øyeblikket hjemplassen for 5 Alaskan Malamuter (hvorav den ene bor i kroppen på et menneske, Knut).  De 4 andre er:

Igaluk's Bering Kenai er fra Kiana's andre kull i 1998 da hun fikk valper med Amikis Barske Nikko.

Igaluk's Bering Kougarok er fra Kiana's andre kull i 1998 da hun fikk valper med Amikis Barske Nikko.  Han er kullbror til Kenai.

Igaluk's Deering Kaiyuh er det fjerde kullet Kiana hadde da hun ble parret med den svenske hannhunden Mahlemiut's Howlin' Jongleur i desember 2001.

Snow Cutter's Champion Koniuji (Koni) er fra Igaluk's Deering Kateels (Katzy) tredje kull da hun fikk valper med hannhunden Najanin's Eager Felix i 2005.  Katzy er kullsøster til Kaiyuh.

Vi kaller oss K-flokken:

Knut, Kenai, Kougarok, Kaiyuh og Koni.

Om innehaveren:
Kennelens innehaver er Knut Mellerud.
         

Kennelinnehaveren                               her sammen med kullet fra 1997, mor og onkel Kiwalik.

Kennelinnehaveren, Knut Mellerud, er født på Svalbard i 1954 og ble tidlig fasinert av grønlandshundene i Longyearbyen.  Grønlandshundene på Svalbard den gang var å regne som halvville, de var bare i kontakt med "folk med stokk".

Dette ble en utfordring for meg som tilbragte mye tid av min oppvekst i hundegårdene.  Mye av tiden ble brukt til å prøve å lære meg hundenes atferd og språk, og ble jeg trett av dette krøp jeg gjerne inn i huset til ei tispe med valper for å ta en liten lur sammen med dem.  Der voksne mennesker hadde en evig kamp med hundene om hvem som skulle bestemme fant jeg mine beste venner.  Allerede på dette tidspunktet satte jeg nok større pris på samværet med grønlandshundene enn med andre mennesker.

Dere som ikke har sett bilder av grønlandshunder fra "gamle dager" og i alle fall ikke grønlandshundene på Svalbard på 50- og 60-tallet kan kanskje forstå horfor jeg nå liker malamuter så godt og er spesielt svak for de svart/hvite.  Noen av grønlandshundene som kom til Svalbard i gamle dager kom fra samme sted som malamuter som ble importert til europa på 60- og 70-tallet.  Disse hundene hadde lite til felles med endel av det som kalles grønlandshund i Norge i dag.  Disse hundene kunne, i likhet med malamuten, uten problemer, treklke 100 kg. hver på slede.  Jeg opplevde bl.a. at et 10-spann trakk en slede med ett tonn last (1.000 kg.) pluss føreren som sto på ski bak.

Tilsammen 15 fine år ble det på Svalbard før omstendigheter bragte meg til fastlandet.

Etter noen års hvileløshet med bosteder på Finnsnes, i Bergen, i Birtavarre i Lyngen og i Oslo slo jeg meg til ro som eier av et småbruk på Fannrem i Orkdal.

Hva kunne vel være mer naturlig på dette småbruket enn å kjøpe seg Alaskan Malamuter og dra på turer i områdene i og rundt Orkdal.  Det var kort avstand til områder med skog og vann eller til fjellområder som Trollheimen og Dovre.

Kennel Igaluk ble etablert i 1997 og en første erfaring med et valpekull i 1997 ga mersmak.  Her var det mulig å lære seg mye mer både om rasen og om hundene.  Jeg hadde tilhold på Fannrem frem til våren 2002 og hadde mange fine år der.

Mange av hundene hos Kennel Igaluk er født og har vokst opp i Orkdal.  Det var her kennelen startet og vi hadde noen fine år frem til våren 2002.  Dette bildet er fra kullet til Igaluk's Chukchi Kanuti i 1999.  Slik ble jeg møtt hver dag når jeg kom hjem fra arbeid.  Her er valpene litt over 7 uker gamle. 

Våren 2002 førte arbeissituasjon og annet til at jeg pakket hundetilhengeren, tok med meg 6 malamuter og reiste sørover for å søke lykken.  Etter 6 mnd. som aleneansvarlig for en campingplass på Tunhovd i Nore- og Uvdal, havnet K-flokken på Unset.  Vi fikk med oss noen fine minner fra campingplassen på Tunhovd også, fra stedet og naturen og noen av gjestene der.

Igaluk's Beering Kenai (til venstre) og Igaluk's Deering Kateel (senere kalt Katzy) ble bestevenner

på Tunhovd.  Kateel bodde hos meg fra hun ble født til hun var over ett år gammel og var med på mange fine turer og livet på campingplassen.  Kateel ble solgt våren 2003.

På Unset i Rendalen hadde jeg leid et småbruk siden sommeren 2000.  Hit hadde vi reist mang ei helg og noen ferieuker fra Orkdal når vi ville ha skikkelig vinter og når vi ville se stjernehimmelen uten forurensning.  Nå tok hele flokken en generalbelutning på at her, på Unset eller i området rundt Unset, skulle vi fortsette å bo de neste årene.  Etter 2 år på Unset og 2 valpekull i 2003, hadde K-flokken økt til 9 stk. (inkl. meg).

 

Vinteren 2004/2005 flyttet flokken til et småbruk i Unsetbrenna, et mer langsiktig bosted for en hundefamilie.  Alle de firbeinte medlemmene i familien har fått seg ny hundegård og nytt hundehus, flokklederen har fått seg et koselig lite småbruk med et nygammelt hus, se bilder nedenfor...

Småbruket Nybu, slik det så ut høsten 2004, da jeg var på utkikk etter nytt sted å bo i området rundt Unset.  Der jeg

står og tar bildet er det nå bygget hundegårder.  Bildet er tatt mot nordvest.  Tomta rundt bygningene har viltvoksende

og naturlig vegetasjon og ligner endel på fjellflora.  Tomta er omkranset med bjørkeskog og noen grantrær.  Fra stua

og kjøkkenet kan jeg se inn på snaufjellet på Fonnårfjellet i bakgrunnen som strekker seg opp til 997 m.o.h.  Jeg må 

kjøre 5 km. lengre enn før for å komme inn på fjellet og viddene rundt Sølenfjellene i Rendalen.  Området kalles på

folkemunne "Norges best bevarte hemmelighet".  En naturperle bare et fåtall nordmenn kjenner til.

Bilde mot sydvest.  Til venstre i bildet er det nå bygget hundegårder.  Hele eiendommen på bildet og litt til inn i skogen

er nå inngjerdet slik at hundene kan springe løse sammen hver dag.  Det er godt for å bevare rollene i flokken og opp-

rettholde fred og vennskap.  På det meste kan jeg ha 7 malamuter springenede løse sammen og jeg har aldri hatt et

slagsmål mellom dem.

Nye hundegårder med nye hundehus til hele familien sto ferdig i romjula i 2004.  Det ble en kamp med tiden mot snø-

fall og frost, men alt ble ferdig bare få dager før snøen virkelig begynte å legge seg.  Nå var bekymringer for hvordan

hundene skulle ha det denne vinteren ute av verden.  Nå kunne jeg ta til med oppussing av huset til meg selv.

Slik ser småbruket Nybu ut fra fylkesvegen gjennom Unsetbrenna.  Stedet hadde vært ubebodd siden 1981 da jeg

flyttet inn den 1. februar 2005.  Vann og avløp er lagt inn og med litt maling av vegger i første etasje og ny ytterdør

er dette blitt et drømmested for en malamute, jeg mener for meg.  Som dere ser ligger plassen litt tilbaketrukket i vakre

omgivelser uten innsyn fra omverdenen - slik det passer meg.

På Nybu kommer nok K-flokken til å bli boende noen år fremover.  Hundene trives veldig godt her og det

samme gjør jeg.  Vi har aktivitetsmuligheter rundt oss på alle kanter.  På vinteren som ofte varer fra oktober

til mai kan vi starte hjemmefra både på ski og med slede eller pulk.  På sommeren kan vi kjøre vogn eller sykle

eller gå hjemmefra.  Hvis vi vil være hjemme kan jeg og hundene ha en inngjerdet tomt helt for oss selv.

Dere som tenker på å besøke Kennel Igaluk.  Ta en telefon så jeg vet at dere kommer og kan være hjemme.

Her finner dere reisebeskrivelse...

Når dere har kommet inn på kartsiden, velg "Vegbeskrivelse" fra en link til høyre på siden.  Her kan dere legge inn egen av

reiseadresse og får da frem kart og reisebeskrivelse fra der dere bor til småbruket Nybu i Unsetbrenna.

Gå til toppen av siden             Gå til toppen av førstesiden