DETTE ER ALASKAN MALAMUTE:

Kjøp av malamutevalp - råd og vink til dere som tenker på å kjøpe malamutevalp.   Her er link til en side hvor jeg har listet opp endel spørsmål jeg har fått i tidligere henvendelser. Det er spørsmål fra folk som ikke vet hva som er riktig rase for dem, spørsmål om malamuten, spørsmål om hva man skal tenke på hvis man vurderer å kjøpe en omplasseringshund og spørsmål om hvordan man skal gå frem for å finne seg den valpen man vil ha.  Jeg har forsøkt å besvare alle spørsmålene etter beste evne. Spørsmål og svar...

Opprinnelse Alaskan Malamute har fått sitt navn etter en eskimostamme, Mahlemiutene, som hadde sitt tilhold ved Kotzebue-bukta nordvest i Alaska lenge før hvite mennesker trengte inn i disse strøkene.  Rasen er en av de eldste arktiske (polare) spisshundene og dens forfedre var antakelig med allerede da mennesker vandret over Beringstredet fra Sibir til Alaska for ca. 10.000 år siden.  Mahlemiut eskimoene renavlet hundene sine slik at de var svært typelike.  De fikk spesielt god mat og var ofte en del av familien.  Mahlemiutene og hundene deres ble sett på som hellige blant andre urfolk i området.   Les mer om malamutens opprinnelse...

Rasen blir til For å få frem raskere trekkhunder begynte de hvite gullgraverne i Alaska på 1900-tallet å "forbedre" de polare spisshundene, deriblant malamuten.  De forsøkte innkrysning av alle slag raskere raser, slik at malamuten rundt 1920 sto i fare for å forsvinne.  I 1926 ble heldigvis noen renrasede hunder bragt fra Kotzebuedistriktet til USA, der kyndige hundefolk tok hånd om dem og reddet rasen.  På grunn av eskimoenes renavl var det mulig å finne tilbake til de opprinnelige hundetypene og deres egenskaper.  Rasen ble registert i USA i 1935.  Det første championat i rasen ble oppnådd av Gripp of Yukon i 1937.  Gripps eier var Eva "Short" Seely som regnes som den registrerte rasens matriark.   Rasen kom til Norge først i 1974.  De første importerte hundene ble registrert i 1976, ikke lenger siden enn at de går igjen på de fleste stamtavler på hunder i Norge når man går 5 - 6 generasjoner tilbake i tid.   Les mer om malamutens tilblivelse...     Innholdet til avsnittene over er hentet fra boken "The Complete Alaskan Malamute" av forfatterne Maxwell Riddle og Eva B. Seeley, utgitt 1983. Innholdet i alle avsnitt nedenfor er basert på egne erfaringer og egen oppfatning.  Jeg har derfor sløyfet uttrykk som "etter min oppfatning" og "slik jeg ser det", fordi alt er eget materiale, med unntak av noen få sitater fra rasestandarden. Knut Mellerud.

Gemytt og mentale egenskaper Kennel Igaluk velger å legge størst vekt på dette punktet i beskrivelsen av rasen fordi de mentale egenskapene er de som ligger til grunn for at en malamute skal bli en god hund som fungerer på alle områder.  Viktigst for eieren i det daglige, viktigst i forhold til bruksegenskapene og viktigst i forhold til resten av samfunnet hunden lever i.  Hvis de mentale egenskapene ikke er gode nok vil hunden ikke fungere i en eller flere av sammenhengene nevnt over.  Kennel Igaluks første prioritet ved selektering i avlen er de mentale egenskapene.   Flere tanker om avl på rasen... (kommer snart)     Malamuten er av natur en sosial, vennlig, leken og hengiven hund som passer like godt som familiehund og turhund som trekkhund for tunge lass på korte og lange turer.  Malamuten er en ideell rase for dem som vil ha en ærlig og trofast turkamerat, enten det er for turer i skog og mark, for hytteturer hvor hunden kan ligge både ute og inne hele året, for teltturer vinter som sommer og for en lang rekke andre aktiviteter.  Det vanligste hundeholdet / bruksområdet for malamuter i Norge er antakelig å ha 1 eller 2 hunder som familiehund og bruke den/dem til turer i skog og mark og på fjellturer både sommer og vinter.    Malamuten er generelt en lettlært hund, og etter min oppfatning har den en intelligens som ligger godt over gjennomsnittet for hunder.  Dette vil allikevel ikke si at det bestandig er lett å få malamuter til å gjøre det de har lært, kanskje nettopp på grunn av høy intelligens.  En vesentlig faktor for å lykkes i innlæring og trening til alle aktiviteter med malamuter er at de synes det er morsomt og sosialt.  Hvis de opplever en aktivitet som lite morsomt er det liten sjanse for å lykkes.  Det er ikke lett å tvinge en malamute hvis den ikke vil eller har lyst.  Endel malamuter blir overlegne og uengasjerte i forhold til eieren(ne) sin(e) eller fremmede.  Dette likner atferd der det eksisterer uklarhet om lederskapet eller der hunden egentlig er alfadyret i flokken.  Dette er ganske typisk alfaatferd å vise lavt engasjement eller avvisning overfor alminnelig atferd hos de andre i flokken.   På tross av rasens renavlede gode egenskaper er det viktig å forstå at dette er en hund som krever et stødig og konsekvent hundehold.  Malamuter kan også være klatrende hunder som prøver å ta lederskapet i familien.  Malamuten er ikke en lett rase for folk som ikke har hatt hund før, men i likhet med mye annet -, hvis man har vilje til å bruke mye tid på valpen og tilegne seg mye kunnskap, vil de fleste lykkes i å oppdra en malamute -, også nybegynnere.  Vær bare klar over at her kommer ingenting gratis.   Tanker om lederskapet... (kommer snart)     Det at malamuten er veldig intelligent og lærer fort vil også si at den lærer det som er uønsket like fort som den lærer det du vil.  Man sier om malamuten at hvis du nekter en malamute å gjøre noe 100 ganger, så lar du den få lov 1 gang, da tar den det for gitt at reglene er forandret for alltid.  Malamuter som ikke er vennlige mot mennesker er uvanlige og tilhører de utypiske unntakene, men de finnes.  For at de også skal være vennlige og rolige i forhold til andre hunder og dyr trenger de (som mange andre raser) mye og riktig sosialisering i valpe- og oppveksttiden.   Malamuten er som sagt en rase som trenger mye av eierens tid for å bli og fortsette å være en rolig og harmonisk hund.  På grunn av sin størrelse og naturlige styrke trenger den fast (konsekvent) og riktig oppdragelse.  Hannhunder vil ofte ha større tendens til å klatre og utfordre eieren sin (lederen) enn tisper.  Dette er ikke noe spesielt for malamuten, men fordi det er store og sterke hunder får det av og til større konsekvenser hvis man ikke gir dem riktig oppdragelse og har dem under tilstrekkelig kontroll. Malamutevalper er generelt underdanige og forsiktige "gjør seg små" overfor fremmede hunder.  Mange førstegangs malamuteeiere er overrasket og av og til frustrert over at valpen legger seg og underkaster seg helt opp til ett års alder.  Da skal man tenke over hvilke hunder det er som overlever i et arktisk miljø sammen med store og kraftige voksne hunder.  Det er de som gjør seg så små at de ikke blir skadet av de andre.  En valp som sprang alle voksne flokkmedlemmer eller fremmede arter i møte ville raskt bli utsatt for skade og kanskje ikke overleve.   Mange blir også overrasket over hvor lydhøre og vare malamute valper og unghunder er i innlæringssituasjoner.  Mange tror at polarhunder generelt er steinharde individer som må dresseres med stokk og slag.  Dette skyldes kanskje historier man har hørt fra tidligere tider der man stadig skilte hunder som sloss med stokk og slag.  Dette er fullstendig feil.  Malamutevalper er svært vare for selv de minste signaler om at eieren ikke er tilfreds.  Lave kremtelyder (som kan minne om svak knurring) eller et innarbeidet NEI er som regel nok til å få ønsket respons.   Tanker om valpetiden... (kommer snart)     Bl.a. på grunn av sin størrelse og naturlige styrke bør aldri barn få ansvaret for en malamute.  Dette gjelder i særdeleshet valper.  (Det gjelder selvfølgelig alle raser.)  Både inne og ute skal alltid voksne være tilstede når store hunder er sammen med barn.  Det er ALDRI forsvarlig at barn går tur med store hunder alene.  Mange malamuter er så sterke at selv voksne personer kan ha vanskelig for å holde dem tilbake hvis de ikke har kontroll i form av lederskap og oppdragelse.   Malamuter har som oftest et sterkt jaktinstinkt og er generelt en hund som må holdes i bånd året rundt.  Noen mener de har så god innkalling på malamuten sin at de kan ha den løs på eget område og likevel ha kontroll over situasjonen.  Enkelte har funnet seg et øde friområde der de slipper hunden løs under eget oppsyn.  Vær bare klar over at mange hunder er forlangt avlivet fordi de har tatt seg en tur på egenhånd og utrettet skade, på tross av at eieren mente hunden var under kontroll.  Det er ikke mange som har så god kontroll over hunden sin at de greier å avbyte en jakt når den har startet.   Om malamutens jaktinstinkt... (kommer snart)     Den rasetypiske malamuten har ikke vaktinstinkter og vokter derfor ikke noe.  Malamuten er derfor ikke egnet som vakthund.  De har imidlertid et sterkt og godt utviklet flokkinstinkt, og det er nok forklaringen på at de er så sosiale og vennlige.  Man tror at dette er en arv vi har med oss helt fra den tiden eskimoene renavlet malamuten for å ha den som familiehund med flere oppgaver enn å trekke tunge sleder.   Om flokkinstinktene...

Type (Utseende, proporsjoner og egenskaper) "Malamuten er kraftig og substansfull med dypt bryst og sterk muskuløs kropp.  Den står høyt på potene, noe som gir den et aktivt utseende.  Den har stolt holdning med et høyreist hode og har et våkent og nysgjerrig blikk.  Malamuten har kraftig kropp og bein og er kontruert for styrke og utholdenhet, ikke som konkurransehund i raske løyper.  Enhver karakteristikk, inkludert temperament, som ikke oppfyller denne hensikten, må karakteriseres som alvorlige feil."  (fra rasestd.)   Man sier at malamuten fra naturens side har så mye kraft at den ikke har problemer med å trekke sin egen vekt i en pulk.  Mange blir imponert over malamutens stolthet, kraft og utstråling, selv om hundene ofte er mindre enn de ser ut til å være på grunn av den kraftige pelsen.  En idealstørrelse malamute er omtrent like høy som en schâferhund, men der stopper også de fleste likhetstrekk.  Det er ikke uvanlig å få spørsmålet om hva som er forskjellen på en Alaskan Malamute og en Sibirian Husky.  Bortsett fra de mentale egenskapene (jeg kjenner ikke disse egenskapene hos Sibirian Husky), er en idealstørrelse malamute hann fra 4 til 10 cm. høyere og veier fra 10 til 15 kg. mer.  Jeg vil tro at en malamute har fra dobbelt til tre ganger så stor styrke som en SH.  En Sibirian Husky er lengre og har mer (større) vinkler i bakbeina enn en malamute som er kortere og har mindre vinkler. Man kan godt si at huskyen er en typisk trekkhundtype (lettere og raskere) mens malamuten er en typisk frakthundtype (tyngre og kraftigere).    Om malamutens type...   Den vanligste fargen på malamuten er grå/hvit.  De grå/hvite utgjør ca. 2/3 av individene.  Litt mindre enn ca. 1/3 er sort/hvite, enda færre er rød/hvite og noen ganske få er helt hvite.  Alle malamuter skal ha symmetriske tegninger på begge sider fra ryggens midtlinje.  Det er vanlig at de har "hette og maske", men mange er også lyse ryndt øynene.  Rasen skal ha mørk kappe (mantel) på ryggen og hovedvekt av hvitt på magen.  De er også hvite nedover beina i forskjellig grad.  Disse opplysningene er først og fremst av avlsmessig betydning fordi farger og tegninger er arvelige.  Man ønsker å beholde rasens symmetriske tegninger.  Hvis en hund har usymmetriske tegninger har dette selvfølgelig ikke noe å si for andre bruksegenskaper.   Artikkel om malamutens farger...     Malamuter røyter vanligvis 1 til 2 ganger i året.  Det er en misforståelse som mange tror, at polarhunder røyter bare knyttet til årstid og varme.  Røytemønsteret for hannhunder og tisper varierer fra hund til hund og fra år til år.  Voksne hannhunder røyter ofte helt ned på sommeren og av og til halvt ned på vinterstid.  Voksne tisper røyter ofte helt ned 2 ganger i året i forbindelse med løpetider, uavhengig av vær og temperaturer.   (Hvis de har løpetid midtvinters røyter de kanskje bare halvt ned.)  Tisper begynner ofte røyting omlag et par måneder før de får løpetid, og de bruker en måneds tid på å slippe pelsen.  Når de så har gått nedrøytet en kort periode begynner de å "sette ny pels".  Noen uker etter får de løpetid.  Jeg tror nok naturen har innrettet det slik at de har full ny pels av høyeste kvalitet på den tiden de ville vært drektige hvis de ventet valper, rett og slett for å beskytte valpene.  Valper bærer ofte den første pelsen sin lenger og feller den ikke før i halvt voksen alder.  Det tar ofte et par år før de kommer inn i sin varige røytevane.   Ved røyting bør man kamme pelsen ofte når underullen begynner å løsne, og fortsette med jevnlig kamming til hunden er helt ferdig nedrøytet.  Mellom røyteperiodene trenger malamuten ikke annet pelsstell enn skylling i forbindelse med saltvannsbading eller skitt.  Hunder som bor ute kan godt bades i løpet av sommeren, men hunder som bor ute hele året bør ikke bades på vinteren.   Malamuter som bor ute tåler alle temperaturer som kan forekomme i Norge.  Det hevdes at malamutens ideàltemperatur (eller trivselstemperatur) er - 34 grader C.  Det vil si at den ikke bruker ekstra energi på å holde seg varm før temperaturen kommer lavere enn - 34 grader.  Dette er et tankekors for hvor i Norge og resten av verden man holder malamuter.  På sommeren må aktiviteten ofte tilpasses slik at de ikke blir overopphetet når det er varmt.  En generell regel er at de ikke bør arbeide tungt når det er varmere enn + 10 grader ute.  Ved + 20 grader eller mer bør man være svært forsiktig og oppmerksom når man er i aktivitet med malamuter.   Ønsket størrelse (idealmål) på hannhunder er en mankehøyde på 63,5 cm. og en vekt på 38 kg.  På tisper er det 58,5 cm. og 34 kg.  (fra rasestd.)   Om malamutens størrelse...

Bruksområder Malamuten kan trenes og brukes til det meste man kan tenke seg å trene hunder til.  Man kan trene malamuter til løping ved eller forran sykkel, trekking av barnepulk og annen pulk, snørekjøring, sledekjøring (med 2 eller helst flere hunder), bæring av kløv (bare etter fylte 2 år) og kjøring med vogn.  De kan trenes til spor- og ettersøkshunder, jakthunder, lydighets-, bruks-, lavinehunder og mye annet.   Kennel Igaluk vil understreke at malamuten først og fremst er en arbeidshund (frakthund) med polare egenskaper.  Det vil si at de først og fremst er hunder som bør få anledning til å arbeide og trekke relativt ofte og gjerne tunge lass i sitt eget tempo.  De bør få mange flere turer på vinteren enn på sommeren og gjerne turer hvor man drar nytte av de polare egenskapene ved at hunden lever ute i all slags vær og i alle temperaturer.   Les mer om bruksegenskaper og aktiviteter på Kennel Igaluks nye side "Aktivitet".  Du finner den som et nytt valg fra toppmenyen.         Utstilling I Norge er det vanlig at malamuter som vises på utstilling også er de samme som benyttes aktivt til alle andre aktiviteter.  Det er ikke vanlig og heller ikke ønskelig at det skal være noe skille mellom bruks- og utstillingshunder.  I mange land har det blitt et skille mellom utstillingshunder og brukshunder, både i aktiviteter og avl.  Resultatet blir at man avler frem hunder med smalere bruksområde enn det malamuten opprinnelig har.  De rene utstillingshundene blir ofte større og tyngre typer hvor bruksegenskapene får liten eller ingen oppmerksomhet.  De renavlede bruks- trekkhundene blir lettere typer, kanskje noe lengre rygger og bein med lettere beinstamme.   Kennel Igaluk har ikke noe til overs for de "spesialiserte typene" denne tendensen fører til.  Slik spesialisering er en trussel for den opprinnelige og allsidige malamutetypen.   Les mer om utstillinger på Kennel Igaluks nye side "Aktivitet".  Du finner den som et nytt valg fra toppmenyen.

Boforhold og fôring  Den beste boformen for en malamute er i en hundegård med eget hundehus -, ute hele året.  Man kan gjerne ha den inne på korte eller lengre besøk, men den har det best ute.  Dette er regelen, men det finnes selvfølgelig unntak.  Mange malamuter bor innendørs og både eiere og hunder trives med det. Planlegging og bygging av hundegård og hundehus bør være unnagjort før man kjøper seg valp slik at valpen kan bo ute fra første natt.  Dere som har planer om å bygge hundegård og hundehus kan se tegninger av dette på Kennel Igaluks nye aktivitesside som dere også finner på toppmenyen.  Der finnes også endel synspunkter på fordeler og bakdeler ved de forskjellige boformene.   Det bør være en generell regel at ingen får gå bort til eller inn i hundegården uten at hundeeieren er med.  Jeg tenker både på egne og andres barn og på fremmede.  De fleste aktiviteter som oppstår gjennom nettingen til en hundegård er uønsket.   En av malamutens opprinnelige og polare egenskaper er å kunne spare energi og spise mindre i perioder det er mindre tilgang på mat.  (Dette er antakelig en egenskap de fleste polare pattedyr har). I vår tid og i vår del av verden viser dette seg ved at malamuten er en hund som krever relativt mindre mengde mat enn mange andre raser av samme størrelse.  Generelt for malamuter er at de har stor matlyst og spiser svært raskt.  Malamuter som har lav matlyst hører med til unntakene, og ofte finnes det en grei forklaring på slike problemer.  Til gjengjeld trenger de mat av høy kvalitet.   En normalt aktiv malamute valp eller unghund som bare fôres med tørrfôr bør få valpefôr av høy kvalitet til den er nær 12 mnd. gammel.  Valper og unghunder under 12 mnd. trenger ca. 6 dl. valpefôr (målt tørt) pr. døgn.  Dette kan fordeles over 3 måltider pr. døgn mellom 2 og 6 mnd. alder og og 2 måltider pr. døgn fra de er 6 mnd. og resten av livet.  (Mange går over til ett måltid pr. døgn ved fylte 12 mnd. alder når de også går over til et aktivfôr) En normalt aktiv malamute over 12 mnd. trenger fra ca. 5,5 - 6 dl. aktivfôr (målt tørt) av høy kvalitet pr. døgn.   Best fôropptak og fôrøkonomi oppnås når man gir hunden fôret oppbløtt i vann, helst slik at nytt fôr blandes med kaldt vann allerede rett etter forrige måltid slik at det får god tid til å bløtes opp.  En tommelfinger regel for forholdet mellom tørrfôr og vann er 1 del fôr og 2 deler vann.   Til dere som lurer på hva det koster å fôre en voksen malamute pr. år vil jeg si fra 5.500 til 6.500 kr. hvis dere kjøper fôr av tilstrekkelig høy kvalitet.  Mange som har flere malamuter får gjerne avtaler hvor de får samme fôrkvalitet til lavere pris.   Les mer om boforhold og fôring på Kennel Igaluks nye side "Aktivitet".  Du finner den som et nytt valg fra toppmenyen.

Sykdommer Først må det understrekes at malamuten i Norge generelt er en sunn og frisk rase.  Detaljebeskrivelser av sykdommer nedenfor må derfor ikke oppfattes slik at rasen har mange sykdommer.  Hensikten her er å spre kunnskap og trygghet for at hundene faktisk er friske.     Hofteleddsdysplasi (HD) påvises på ca. 4,8% av malamuter og det er så lite (i rasesammenheng) at det ikke regnes et problem på rasen.  Man har meget god oversikt over denne sykdommen fordi over 50% av hundene blir undersøkte.  Albueleddssrtrose (AA) har omtrent samme eller noe mindre utbredelse.   Mer om HD og AA...   Arvelig katarakt har større utbredelse på rasen.  Ca. 21%, eller hver 5. hund får en diagnose relatert til arvelige øyelidelser.  Katarakt fører til forskjellige grader av nedsatt syn.  De fleste malamuter som får sykdommen lever et normalt liv uten at verken hund eller eier erfarer problemer knyttet til bruksegenskaper eller atferd.  Noen få individer blir sterkere rammet og får problemer på grunn av sykdommen.  Sykdommen finnes på alle avlslinjer i Norge og kan dukke opp i alle kull.  Ingen kan garantere at deres valper blir fir for katarakt.   Mer om katarakt...   De 3 sykdomsgruppene som er beskrevet over er de 3 det er grunn til å være oppmerksom på når man skal kjøpe seg malamute valp i Norge. Nedenfor følger også beskrivelser av andre sykdommer som er påvist på rasen, men disse er sjeldnere.  Det finnes ikke dokumentasjon for at disse er et problem for rasen.  Flere av disse sykdommene kan også være utviklet som følge av (sekundært til) andre tilstander eller som følge av feilernæring.   Et lite antall malamuter i Norge har fått diagnosen Hypotyreose (Tyroksinmangel).  En rekke ukjente faktorer rundt malamutens opprinnelige egenskaper og den kompliserte diagnostiseringen av denne sykdommen gjør at det hersker tvil om flere av disse hundene kan ha fått riktig diagnose.   Mer om tyroksinmangel...      Leddbånd- og muskelsskader er ikke uvanlig på trekkhunder.  Slike skader kan være arvelig betinget, d.v.s. at hunden er arvelig disponert for slike skader.  I enkelte tilfeller er skaden oppstått på en slik måte at arv kan utelukkes. Hudproblemer av forskjellig art er kjent på rasen men ikke vanlig.  De fleste tilfellene av eksemer og hudproblemer jeg har hørt om er påvist på malamuter som bor inne hele året.  På grunn av sin tykke pels er det ikke uvanlig at malamuter kan få våteksem hvis de bader mye ute uten at de får tørke fort nok etterpå.  Tilfeller av furunkulose er kjent på malamuter men ikke vanlig. Et lite antall malamuter i Norge har fått magedreining.  Noen av diagnosene har vært usikre, ofte fordi hundene dør uten at de blir undersøkt av veterinær.  De tilfellene jeg har hørt om utgjør ca. 0,3% av populasjonen.  De fleste av disse tilfellene kan være arvelige og knyttet opp mot spesifikke hunder. Medfødte defekter på hjerte og i strupe har forekommet på malamuter.  Noen av disse blir borte under oppveksten.  Jeg tror at de fleste valper som blir født med defekt eller misdannelse i hjerte eller strupe finnes i den gruppen valper som dør før de er 3 døgn gamle, de som ikke er levedyktige. Tanker om når hunden blir syk... (kommer snart)   Hvis man ønsker størst mulig sikkerhet for å få seg en frisk malamute bør man kjøpe valp hos en oppdretter som er medlem i raseklubben Norsk Polarhundklubb og som følger klubbens regler for avl. Man bør unngå å kjøpe valp fra uorganiserte oppdrettere eller fra utilsiktede kull (tyvparringer) der foreldredyrene ikke er undersøkt for arvelige sykdommer.

Greit å vite Malamuten er først og fremst en rase for dem som liker å bruke MYE TID utendørs i naturen.  Det spiller egentlig ingen rolle hva man gjør utendørs, bare man har tid til å være ute sammen med hunden og gi den tilstrekkelig oppmerksomhet.  Malamuten har godt av mosjon, gjerne mye mosjon, men sosialt samvær er av større betydning enn noe annet. Malamuten liker best og har helsemessige gevinster av å bo ute det meste av døgnet, - hele året, og bare komme inn av og til på besøk hos resten av familien (flokken).  Hunder som bor ute (uansett rase) skal ALLTID ha låsbar hundegård med hus hvor de er beskyttet mot vær og omgivelser, samtidig som de er forsvarlig innestengt når de er alene.  Man skal ikke håpe at hunden er på plass når man er hjemmefra en tur og kommer tilbake, man skal vite det !!!  Se Kennel Igaluk's tegninger av hundegård og hundehus for polarhunder. Når man følger opp fra valpetiden av og lærer hunden at lyder (bjeffing og hyling) ikke er ønsket, lager malamuten lite eller nesten ingen lyd. Bor man sentralt i områder der mange andre hunder ferdes, bør malamuten trenes mye på og vennes godt til andre raser.  Hvis de ikke har slik trening kan de (i likhet med andre raser) bli vankelige å håndtere og temmelig harde mot fremmede hunder. Man bør innrette seg for å ha hund før man kjøper valp, ikke etterpå. Norsk Polarhundklubb er raseklubb for Alaskan Malamute i Norge og anbefaler alle medlemmer som er oppdrettere om å selge valpene for kr. 8.000.   Flere tips fra Kennel Igaluk... (kommer snart)     Igaluks tanker om det å eie en malamute...

Kjøp av malamutevalp - råd og vink til dere som tenker på å kjøpe malamutevalp.   Her er link til en side hvor jeg har listet opp endel spørsmål jeg har fått i tidligere henvendelser. Det er spørsmål fra folk som ikke vet hva som er riktig rase for dem, spørsmål om malamuten, spørsmål om hva man skal tenke på hvis man vurderer å kjøpe en omplasseringshund og spørsmål om hvordan man skal gå frem for å finne seg den valpen man vil ha.  Jeg har forsøkt å besvare alle spørsmålene etter beste evne. Spørsmål og svar...   Hvis dere finner ut at malamuten er riktig rase bør dere bruke god tid på i finne ut hvor og når dere vil kjøpe valp.  Det er viktig å planlegge valpekjøpet i god tid, gjerne som en begivenhet som skal finne sted opptil ett år frem i tid.

 

Rasebeskrivelse NKK (oversatt fra engelsk)

Orginal rasebeskrivelse på engelsk (FCI)