For mange kommer det som en overraskelse å se bildet av nordkalotten, hvor langt nord Svalbard faktisk ligger. Øygruppa Svalbard ligger ca. 100 mil fra nordpolen og ligger like langt nord som den nordligste delen av Grønland.  Det er bare golfstrømmen, som kommer oppover fra afrikas kyster, passerer forbi norskekysten og treffer vestsiden av Spitsbergen som er årsaken til at øyene ikke er dekket med is hele året.  Golfstrømmen fører til at det meste av vestkysten tiner av og blir snø og isfri i løpet av sommeren.  Klimaet er kaldt men beboelig.

Svalbard er navnet på hele øygruppa, innklusive Bjørnøya som ligger midt mellom Spitsbergen og fastlandet.  Den største øya i gruppa heter Spitsbergen og sammen med Nordaustlandet, Edgeøya, Barentsøya, Prins Karls Forland og Bjørnøya danner de øygruppa Svalbard.

Hvis man reiser til Svalbard med båt (som var eneste mulighet på 50- og beg. av 60-tallet) er dette den første øya man kommer til, Bjørnøya. Bjørnøya er som du ser en klippe midt i havet mellom Spitsbergen og Norge.  Bjørnøya har ingen naturlige havner slik at større skip kan legge til land.  Værstasjonen på Bjørnøya må få sine forsyninger med båt som de lårer på vannet med kran eller fra lufta.

 

Etter  en 2-dagers sjøreise med båt kommer man inn Isfjorden som deler hovedøya Spitsbergen nesten i to.  Hvis det er klart vær, enten det er dag eller natt, er det et fantastisk skue man møtes av, slik som her.  Bildet her er tatt utover Isfjorden.  Isfjorden er på det bredeste omlag 25 km. bred.

Logyearbyen ligger i Adventfjorden, en sidefjord på sørsiden av og omlag midt i Isfjorden.   I Longyearbyen er det 2 havner.  Den som ligger lengst ut ved innløpet til Adventfjorden kalles "Nesset" og er bygget for lasting av kullskip.  Navnet er en forkortelse for "Hotellnesset".  Først og fremst fordi det faktisk er et nes, dernest fordi det første hotellet i Longyearbyen lå her.  Havnen som ligger nederst i Longyearbyen i det byområdet som på folkemunne kalles "Sjøen" er beregnet for gods- og passasjerskip.  Denne havnen ligger innerst i Adventfjorden som bare er ca. 5-6 km. lang. Hurtigruta har i mange år hatt ukentlige anløp i Longyearbyen med turister og gods.  Denne turen til Svalbard ble kalt "Ekspressruta".  Etter anløp i Longyearbyen gikk turen nordover til Ny Ålesund før ruta gikk innom Longyearbyen igjen på tilbaketur til fastlandet.  Rundturen på Svalbard har i alle år vært svært populært blant turister.

Når man går fra sjøområdet og oppover i Longyearbyen kommer man først til gamlebyen.  Her står jeg i gamlebyen (bebyggelsen sees ikke her) og tar bildet oppover i dalen.  Longyerabyen består av 4 små bydeler som alle er bygget opp nedenfor gruver i fjellsiden pluss sjøbebyggelsen.  Navnet på de forskjellige bydelene er Sjøen, Gamlebyen (Skjæringa), Haugen, Nybyen og Sverdrupsbyen. Midt i bildet ser man bydelen "Haugen" som er bygget på et stort steinras fra tidlig på 50-tallet.  Raset tok med seg den gamle bebyggelsen, og før man bygde på nytt reiste man en voll mellom dalen og bebyggelsen.  I dag utgjør området til venstre for (nord for) Haugen hovedbebyggelsen i Longyearbyen.  Det området het på denne tiden "Proppen".  Navnet høres kanskje merkelig, men det skyldes at her lå lager for "Propps", det engelske navnet for meterlange stokker som ble brukt til forbygning i gruvene.  I dag kalles dette området Lia. Lenger opp i dalen ser man bydelen "Nybyen".  Nybyen var tidligere hovedbebyggelse for gruvearbeiderne med flest brakker (hybelhus), Stormessa (kantina), butikken og Lompen (garderobe/badeanlegg).

Her står jeg i bydelen Haugen og tar bildet mot Longyearbreen øverst i dalen.  Fjellet bak røyken fra det kullfyrte sentralvarme-fyrhuset heter Kistefjellet eller "Sarkofagen" på fint.  Røyken fra fyrhuset var så tett bare akkurat etter at nye kull ble kjørt inn i ovnene. Like under Longyearbreen ligger bydelen Sverdrupsbyen.  Nedenfor Sverdrupsbyen, til høyre i bildet ligger "Huset".  "Huset" (forkortelse for forsamlingshuset) er navnet på et stort sentralbygg med postkontor, kino, skole, kafeteria og bibliotek.  I de senere år er alle disse funksjonene flyttet til nye bygninger i Lia.  Kinoen er fortsatt i drift og kafeteriaen er blitt en god restaurant. Selv gikk jeg på barneskolen på "huset", og på vinters tid gikk skoleveien fra der bildet er tatt og tvers over dalen.  Avstanden er ca. 3 km.  Været var av og til så hardt at lærerne måtte gå fra hus til hus og samle unger som skulle til skolen.  Deretter gikk vi i lenke hele skoleveien for ikke å blåse bort.  Men været var jo like ofte så fint som på dette bildet.

Flere bilder kommer...